Dette sinnsvake eksperimentet har blitt omtalt flere ganger, men det må nevnes igjen, for dette er noe av det galeste vi har hørt om. Det russiske søvn eksperimentet gikk så galt som et eksperiment kan gå. I 1940 skulle fem mennesker bli holdt våkne i 30 døgn uten noe søvn overhodet. Poenget med eksperimentet var å se hva som skjedde med mennesket når det gikk mange dager uten søvn. Resultatet var det ingen som kunne forutsett, og eksperimentet ble i etterkant sett på som skrekk og advarsel for hvor galt det kan gå.
Det er begrensninger for hva et menneske sinn kan klare. Det sies at å frarøve et menneske søvnen kan gi psykoser, og de samme refleksene som hos en beruset person. Det forskerene derimot så i dette søvn eksperimentet var ikke i nærheten av hva de kunne forestille seg.
Det Russiske søvn eksperimentet
Forsøkspersonene var fanger i et fengsel og hadde lang soning foran seg. De ble lovet å bli løslatt hvis de klarte å holde seg våkne i 30 døgn. Fangene ble plassert i et lite rom uten vinduer og uten mulighet til å kommunisre med forskerene. Det var et speil i rommet hvor forskerene kun se «fangene» og det var installert mikrofoner slik at forskerene kunne følge med på samtalene til de fem mennene. Rommet ble også tilført en slags gass som skulle forhindre mennene fra å sovne.
De første dagene
De første dagene var samtalene lystige og mennene var positive og så på forsøket som en lett måte å komme ut i friheten igjen. Men etter fire dager sank humøret betraktelig og samtalene ble mørke og positiviteten hadde dalt til et minimum.
På den femte dagen ble menene tydelige irritert og klaging begynte. Paranoia satte inn og de sluttet å prate med hverandre og hvisket i stedet inn i mikrofonene til forskerene.
Etter ni dager
Etter ni dager uten søvn begynte én av mennene løpe frem og tilbake i rommet og skrek uavbrutt i tre hele timer. Han endte med å rive ut sitt eget stemmebånd. Det var lite eller ingen reaksjon å spore hos de fire andre mennene mens dette pågikk. De fortsatte å hviske i mikrofonene inn til forskerene, nå ville fangene ut.
Etter to uker
Etter som tiden gikk begynte to av de andre mennene å skrike, de to siste av mennene gikk amokk i rommet. Etter en periode med salig kaos ble det plutselig helt stille. Etter to uker uten søvn sa forskerene at de ville slippe menene fri, men svaret de fikk var urovekkende. Hviskende stemmer i den andre enden sa med rolig stemme » vi ønsker ikke lengre å bli frigjort».
Den femtende dagen
Forskerene begynte å ane at dette eksperimentet ikke var helt heldig og åpnet døren til rommet til forsøkspersonene på den femtende dagen. Den stimulerende gassen som hadde holdt mennene våkne ble skrudd av, men det til stor protest fra mennene. De tagg og ba om at den skulle skrus på igjen. Soldater ble sent inn for å hente ut mennene, men de satte seg kraftig til motverge og skrek det de maktet. Soldatene fikk sitt livs sjokk, fire av de fem mennene var som zombier å regne.
Organer og menneskekjøtt
De hadde ikke rørt maten de siste 9 dagene. Det lå biter av menneske kjøtt i rommet. Revet av fra låret på den døde mannen. De fire andre mennene hadde revet av store biter av sitt eget muskelvev og hud fra sin egen kropp. Organer fra magen hang og slang og lungene var tydelig fra åpne hull i brystet. Organer var hele og lagt utover gulvet og forskerene kunne se at spiserøret beveget seg. Soldatenen slet med synet som møtte dem og én av dem måtte bøte med livet etter at halsen hans ble regelrett revet i stykker av en av forsøksmennene. De innestengte mennene fortsatte å trygle og be om at gassen skulle skrus på og at de skulle få oppholde seg videre i rommet. Eksperimentet var fullstendig mislykket.
Livredningen
Forskerene forsøkte iherdig å redde mennene som var igjen. Men til tross for store doser med bedøvelsesmidler og narkose fortsatte «objektene» å kjempe. De holdt seg våkne under operasjonen når legene forsøkte å sette inn organene. Den ene mannen fortsatte å skrike i flere minutter etter døden var inntruffet. De andre lo mens de ble opperert og følte ingen smerte. Forskerene forsøkte å finne ut hvorfor de hadde skadet seg selv, men alt de fikk til svar var «jeg må holde meg våken». De fortsatte å trygle og be om den stimulerende gassen. Det ble gitt ordre om å forsegle rommet med de to gjenlevende forsøkspersonene, sammen med to av forskerene.
Det komplette kaos
En av forskerne endte med å ta pistolen sin og skjøt kommandøren for soldatene, og en overlevende, før han skjøt seg selv. Da var det kun en forsker og en pasient igjen i rommet. Forskeren tok opp pistolen den andre forskeren hadde brukt. «Jeg nekter å bli stengt inne med et monster! Ikke med deg! HVA ER DU?! Fortell meg!» Forsøksobjektet smilte. «Har du glemt det allerede? Vi er deg. Vi er galskapen som lurer i oss alle, som vil bli satt fri hvert øyeblikk i ditt dypeste sinn. Vi er det du gjemmer deg for i sengen hver natt. Vi er det du bedøver til stillhet og lammelse når du reiser inn i drømmeverdenen hvor vi ikke kan slippe inn. Vi er deg…» Det komplette kaos og fullendt galskap var et faktum.
Dette bør være et godt eksempel på hvor viktig søvn er for oss, og hvorfor frarøvelse av søvn er noe det værste kroppen og sinnet vårt kan bli utsatt for.
