Dette er historien om fem-barns moren som måtte bøte med livet når samboeren nok en gang mistet besinnelsen. En samboer som hadde et titalls med psykiatriske diagnoser og som hadde vært inn og ut av behandling i lange tider. Med et ustabilt humør og tidvis engstelse for sin egen mentale helse endte hans dager i frihet på en bestialsk måte som preger politet fra åstedet den dag i dag.
Fem-barns moren, Helle, forelsket seg i en medpasient på et psykiatrisk sykehus i Skara i Sverige. Etter et vanskelig liv med både økonomiske problemer og dype depresjoner endte hun opp til behandling etter et mislykket selvmordsforsøk. I det alle trodde at nå skulle livet bli bedre, kunne det ikke blitt verre.
Depresjon og økonomiske problemer
Helle ble skilt fra barnas far og mistet i tillegg omsorgen for tre av dem. Hun hadde store økonomiske utfordringer som medførte mye flytting og ubetalte husleier som resulterte i utkastelse hver gang.
Jobbene hun fikk mistet hun, og hun endte opp med å ta opp mange lån også i navnet til sine eldste sønner. I en periode bodde hun hos ulike menn, men endte til slutt opp på sosialkontoret.
Alle Helles problemer og utfordringer sendte henne ut i en dyp depresjon som gjorde at hun en dag forsøkte å ta sitt eget liv. Hun ble reddet, i siste øyeblikk, og sendt til psykiatrisk behandling.
Psykiatri og kjærlighet
Mens hun var innlagt traff Helle sin fremtidige samboer Isakin som også var innlagt. Kjærlighet oppsto og disse to drømte om en fremtid sammen når de etterhvert skulle komme ut fra det psykiatriske sykehuset.
Iskain hadde en datter fra et tidligere forhold og Helle så frem til at de alle skulle bo sammen som en familie. med både hennes og hans barn. Helle ble frarådet dette på det sterkeste av både personellet ved avdelingen og familien. Isakin var kjent for å ha et fryktelig temperament som Helle hadde til gode å oppleve. Hun trosset likevel alle advarslene og flyttet sammen med Isakin når de ble skrevet ut fra sykehuset.
Et nytt liv
De startet sitt nye liv sammen i en liten kommunal leilighet, men etter kun kort tid følte familien til Helle at hun virket deprimert igjen. Hun virket i tillegg også redd og engstelig. Hun var full av blåmerker, men hun nektet for å bli mishandlet. Søsteren til Helle ville gjerne komme til bunns i saken og advarte Isakin mot å skade henne. Han lo foraktelig av søsteren, men bedyret samtidig at han aldri ville skade den han elsket.
Likevel knakk Helle benet på tre steder på uforklarlig vis. Hun sa hun hadde falt i trappen og snublet i et kosteskaft. Skaden var så stor at Helle måtte opereres, og endte opp med så store smerter at hun fikk smertestillende som hun dessverre ble avhengig av. Dette blir bare begynnelsen på slutten. Begge to begynner å ruse seg sterkt og familien er mer bekymret enn noen gang.
Innrømmelsen
Helle starter også å drikke igjen og en dag bryter hun sammen ovenfor søsteren og forklarer at hun er redd og at Isakin er konstant ustabil i humøret. Men Helle sliter med å bryte ut siden hun ikke har hverken penger eller et sted å bo.
Hun ber en kvinne på biblioteket om hjelp til å komme på et krisesenter, men hun må love å ikke gå til politiet. Damen må biblioteket holder sitt løfte, men det var dessverre for sent.
Sosialarbeiderne kommer på hjemmebesøk og det de møter er et rotete, skittent og innestengt hjem. Helle ligger og sover, men kommer omsider ut for å snakke med sosialarbeideren og støttekontakten. Dette var siste gang noen så Helle i live.
Tragedien
12. desember 2010 kommer det en telefon til alarmsentralen hvor det er mann som sier de må komme for det ligger en død kvinne hos han. En død kvinne uten hode. Det rykkes ut til leiligheten og det viser seg at det er Isakin som har ringt.
Han sier han ikke husker noe, og viser politiet inn på soverommet hvor de finner en død kvinne. Det er Helle med avkappet hodet. Kroppen ligger på soverommet mens hodet står oppstilt på kjøkkenet. I tillegg finner politiet en kjele med kjøttrester som viser seg å være deler av den avdøde.
Isakin hevder han egentlig ikke hadde noe behov for å spise Helle, men ved å gjøre det ville han fremstå som psykisk syk og dermed slippe fengselstraff.
Forklaringen
Isakin innrømmer å ha sluttet på medisinene og det hadde utvilsomt gjort han mer ustabil enn noen gang. Han hadde gått inn på rommet hvor Helle sov og stukket henne med kniv flere ganger og hun hadde blødd voldsomt.
Han hadde bestemt seg for å kutte av hodet hennes, men det hadde vist seg å være vanskeligere enn han trodde. Etter å ha brukt en øks fikk han det endelig av og han fortsatte den makabre handlingen ved å ha samleie med den drepte og hodeløse kjæresten sin.
Etter han var ferdig med Helle tar han med hodet hennes til kjøkkenet, en handling som egentlig blir gjort i håp om å skremme politet. Han orket ikke tanken på å komme i fengsel og gjorde alt for å ende opp i psykiatrisk behandling.
Kannibal
Isakin tok en bit av Helles lår og tilberedte det i stekepannen og konstaterte at det smakte ikke så ille som han fryktet. Det var nesten som å spise svinekjøtt. Når han var ferdig med måltidet ringte han politiet. Han tenkte først å skylde på hukommelsestap, men ombestemte seg og valgte å fortelle sannheten i stedet.
Han sa han var lei seg for det som hadde skjedd når han ble hentet av politiet. Frem til rettssaken ble han innlagt på psykiatrisk sykehus. Han ble grundig evaluert og de sakkyndige kom frem til at han kunne møte i retten.
Forvaring
Hele nasjonene ble forferdet over det som skjedde 12. desember i 2010 i Skara. Det han hadde tenkt ved å spise deler av Helle for å slippe fengsel viste seg å være tegn på psykisk sykdom, og psykiatriske pasienter får, som kjent, ikke fengselstraff.
Isakin ble dømt til forvaring ved det mentale sykehuset rett på utsiden av Stockholm som er en anstalt som kun driver med rettspsykiatrisk behandling. Skarsnuten har 11 avdelinger med den strengeste bevoktningen i hele Sverige. Det er hit de værste kriminelle havner etter en forvaringsdom i psykiatrien.
Denne saken var så grusom at politiet som kom til åstedet den dag i dag sliter med opplevelsen, også etter ulike behandlinger.
Dagboken
Etter Helles død dukket dagboken hennes opp og det som kom frem gjorde familien og de rundt Helle enda mer fortvilet. Helle hadde i lang tid ledd vekk alle bekymringene fra familien, men i dagboken kunne man nå få lese all frykten Helle hadde hatt for sin ustabile samboer. Bruddet i benet var blitt forårsaket av at Isakin i tillegg ble hun slått daglig og hånet når han hadde ett av sine mange raseri anfall.
Denne saken er dessverre på ingen måte unik. Med frykt og redsel lever flere i voldelige relasjoner og saken om Helle og Isakin blir ekstra spesiell fordi Isakin ved flere anledninger hadde tatt kontakt med psykologen sin med bekymring relatert til sin egen mentale helse. Han fikk time, men det var dessverre for sent. Han skulle vært til ny behandling og utredelse atten dager etter at drapet på Helle var et faktum.
Om du kjenner noen som lever i et voldelig eller kontrollerende forhold så finnes det flere krisesentre i Norge. Det er ikke alltid lett å hjelpe seg selv eller andre når man står bekymret på sidelinjen, men det er alltid verdt et forsøk.
Alle bildene er kun illustrasjoner.
