Leonarda Cianciulli ble født 1894 i Italia. Hun var dessverre et produkt av en fullbyrdet voldtekt og moren til Leonardo ble tvunget til å gifte seg med sin voldtekstsmann. Leonardo ble utsatt for vold av moren fra hun var helt ung og påstod senere at moren I tillegg til å mishandle henne også sendte en forbannelse over henne. På grunn av sin grusomme oppvekst forsøkte Leonarda å begå selvmord hele to ganger uten å lykkes.
Kort tid etter sitt andre selvmordssforøsk giftet hun seg med Raffaele Pansardi, som ble valgt av hennes foreldre. Etter å ha vært gift I fire år flyttet de til sør-italia og fant seg hver sin jobb. Leonarda ble etter kort tid dømt for svindel og ble fengslet.
Såpe kvinnen
Etter soningen ventet hennes mann på henne og sammen flyttet de til Correggio. Her startet Leonarda en såpe-butikk som skulle vise seg å bli enormt populær. I tillegg til å lage og selge såper etablerte hun seg også som den synske kvinnen. Hun som både kunne se inn i fremtiden, og hjelpe alle med sine spesielle evner slik at alle drømmer ble virkelighet.
Hun var godt likt og respektert av sine naboer, og dette til tross for den sjenerende lukten som kom fra kjøkkenet hennes.
Sønnen for enhver pris
Leonarda ble gravid hele sytten ganger, men mistet tre av barna i spontanabort og 10 barn døde av forskjellige sykdommer. Dette gjorde henne ekstremt overbeskyttende mot de fire gjenlevende barna. Da hun fikk vite at hennes favoritt barn Giuseppe ble kalt inn i militæret var hun overbevist om at eneste måten å beskytte barnet sitt på var å ofre et annet menneskes liv.
Leonardos føreste offer
Leonarda’ valgte seg ut 73 år gamle Faustina Setti, en ensom, fattig og ugift kvinne som stadig besøkte Leonarda med håp om at hun skulle se en mann I hennes fremtid.
En dag fortalte Leonardo Faustina at hun hadde funnet en mann til henne i Pola, men at hun var nødt til å holde det hemmelig. Leonardo skrev brev til Faustian hvor hun utga seg for å være den gifteklare mannen I Pola. Det ble avtalt at Faustina skulle reise til sin utkårede. Før avreisen gikk hun inn til Leonarda for å si adjø. Hun ble servert en liten drink for å feire eventyret hun nå var på vei til. Den var selvsagt forgiftet og Leonarda slo Faustino med en øks og delte kroppen hennes opp i ni deler.
Én var ikke nok
Det tok ikke lange tiden før Leonarda hadde sett seg ut enda et offer, Francesca Clementina. Hun var en skolelærer som også var uten familie som kunne bekymre seg for henne, og eventuelt begynne å lete etter henne. Leonarda latet som om hun hadde funnet en lovende jobb til henne på en pikeskole nord i Italia. Leonarda brukte samme metode som tidligere og var svært fornøyd med seg selv. Etter drapene forsynte hun seg av pengene disse ensomme kvinnene hadde lagt til side for å ta med seg ut på sine nye spennende eventyr.
Det siste offeret
Det tredje og siste drapet var hennes gode venn Virginia Cacioppo. Hun var en opera sanger og Leonarda lovet Virgina en fantastisk jobb I Firenze. Virgina var overlykkelig, og til tross for Leonarda sine advarsler fortalte Virginia de spennende nyhetene til alle hun kjente. I september 1940 dro Virgina for å besøke Leonarda en siste gang før hun skulle reiser til Firenze. Hun møtte samme skjebne som de andre kvinnene. Men denne gangen gikk ikke alt etter planen og Virginias søster meldte henne savnet, og hun visste at det siste stedet hun hadde vært var hos Leonarda.
Politiet dukket opp på døren til Leonarda og hun bedyret selvsagt sin uskyld. Verre ble det når politet flyttet fokuset over på hennes elskede sønn Giuseppe. Hun innrømmet alt på stedet.
Kaker og sjokolade
Etter at Leonardo hadde drept kvinnene ventet hun til blodet hun hadde tappet fra ofrene hadde koagulert og blandet det med mel, sukker, sjokolade, melk og egg, samt litt maragrin. Knadde det hele sammen og laget småkaker som hun serverte til naboer, venner og kjente .
I tillegg laget hun såpe som hun solgte eller ga bort av menneskerestene. I følge henne selv hev hun også menneske delene i en kjele og tilsatte syv kilo kaustikk soda og kokte det hele til alt var oppløst, deretter kastet hun det ut i nermeste septik tank.
Under rettssaken kunne ikke dommerene tro at denne lille damen hadde partert kvinnene alene. Hun ble derfor nødt til å bevise sine kunster på et likhus. Der parterte hun et lik i ni deler på under 12 minutter. Hun ble dermed dømt til 30 års fengsel og tre år på anstalt. Hun døde når hun var 76 år gammel.
