Mordet på Sveriges statsminister Oluf Palme er en av sveriges største uløste mysterier og snakkes om den dag i da. Den 28. februar 1986 ble Olof Palme skutt og drept på åpen gate i Stockholm, en hendelse som rystet nasjonen og hele verden. Mordet på Olof Palme er fortsatt en av de mest beryktede og uløste sakene i svensk kriminalhistorie.Olof Palme var kjent for sin kontroversielle politikk og sterke personlighet.
Som leder av Socialdemokraterna var han en fremtredende skikkelse både nasjonalt og internasjonalt. Hans sterke meninger om global rettferdighet, anti-apartheid, og kritikk av USA’s utenrikspolitikk, skapte både beundrere og fiender.
Kino og drap
På kvelden den 28. februar hadde Palme og hans kone, Lisbet, bestemt seg for å gå på kino. De valgte å gå uten livvakter, noe som ikke var uvanlig for Palme, som ønsket å være tilgjengelig og nær folket. Etter å ha sett filmen «Bröderna Mozart» på Grand biograf, spaserte ekteparet hjem langs Sveavägen.
Klokken 23:21, ved hjørnet av Sveavägen og Tunnelgatan, ble Olof Palme skutt på kloss hold. En ukjent gjerningsmann skjøt ham i ryggen med en revolver. Lisbet ble også truffet, men hennes skader var ikke livstruende. Gjerningsmannen forsvant raskt fra åstedet, og etterlot en nasjon i sjokk og sorg.
Kritiske og skjebnesvangre feil
Politiet startet umiddelbart en massiv etterforskning, men flere kritiske feil ble gjort tidlig i prosessen. Åstedet ble ikke umiddelbart avsperret, og vitner ble ikke systematisk avhørt. Disse feilene skulle senere vise seg å være skjebnesvangre for etterforskningen.
Etterforskningen ledet til mange forskjellige spor og teorier, men få konkrete resultater. En av de mest kjente mistenkte var Christer Pettersson, en småkriminell og rusmisbruker med en voldelig bakgrunn. I 1988 ble Pettersson arrestert og senere dømt for mordet, hovedsakelig basert på Lisbet Palmes identifikasjon av ham som gjerningsmannen. Imidlertid ble han frikjent i 1989 på grunn av manglende tekniske bevis og påstander om politiets feil i identifikasjonsprosessen.
Rykter, avledning og konspirasjonsteorier
Til tross for frikjennelsen, fortsatte mange å tro at Pettersson var skyldig, mens andre mente at saken mot ham var en avledning fra den virkelige morderen. Etterforskningen ble videreført med nye spor som pekte mot internasjonale konspirasjonsteorier som anti-apartheidbevegelser, kurdiske separatister, og til og med svenske sikkerhetstjenester. Men heller ikke har var det mulig å finne spor som pekte direkte mot en eller flere skyldige.
I juni 2020, etter nesten 34 års etterforskning, holdt svensk påtalemyndighet en pressekonferanse der de utpekte Stig Engström, kjent som «Skandiamannen», som den sannsynlige morderen. Engström, som hadde arbeidet i nærheten av åstedet, hadde vært et vitne i saken, men hans bevegelser og motiver ble ikke grundig undersøkt før mange år senere. Engström døde i 2000, og på grunn av dette og mangelen på fysiske bevis, ble etterforskningen avsluttet uten rettslige konsekvenser.
Ubesvarte spørsmål
Palme-mordet etterlater fortsatt mange ubesvarte spørsmål. Hvorfor ble han drept? Var det en enkelt gal manns verk, eller var det en del av en større konspirasjon? Til tross for avslutningen av den offisielle etterforskningen, er det mange som fortsatt leter etter svar. Dokumentarer, bøker, og forskning om emnet fortsetter å dukke opp, og teoriene er like mangfoldige som de er spekulative.
Mordet på Olof Palme er et symbol på tapet av en ledende politisk figur, og en påminnelse om hvordan vold kan påvirke et helt samfunn. Det er også et eksempel på utfordringene med å etterforske høyt profilerte saker, og viktigheten av nøye og nøyaktig politiarbeid.
Selv om mordet på Olof Palme kanskje aldri blir fullstendig løst, har det uten tvil etterlatt en varig arv i svensk historie og kultur. Det minner oss om nødvendigheten av å forfølge rettferdighet, uansett hvor lang tid det tar, og å aldri gi opp håpet om å finne sannheten.
