En regnfull ettermiddag den 24. november 1971 gikk en alminnelig mann om bord på Northwest Orient Airlines Flight 305 i Portland, Oregon, med kurs mot Seattle. Mannen, som identifiserte seg som «Dan Cooper» (senere feilaktig referert til som «D.B. Cooper» av pressen), skulle gjennomføre et av de mest dristige og vedvarende mysteriene i amerikansk kriminalhistorie. Cooper, kledd i en mørk dress, hvit skjorte, svart slips og med en svart dokumentmappe, satte seg på sete 18C. Han var en stille, middelaldrende mann som gikk sømløst inn i mengden av 36 passasjerer.
Kort tid etter avgang ga han en lapp til Florence Schaffner, en flyvertinne. Til å begynne med avfeide Schaffner det som et forsøk på flørting fra en ensom forretningsmann, og puttet lappen i lommen uten å lese den. Cooper lente seg mot henne og hvisket: «Frøken, du burde se på den lappen. Jeg har en bombe.»
Lappen, nøye skrevet i store bokstaver med en tusj, informerte henne om at han hadde en bombe i dokumentmappen. Schaffner, sjokkert, gjorde som instruert. Cooper åpnet dokumentmappen litt, og avslørte en masse ledninger og røde staver, som lignet dynamitt. Deretter dikterte han sine krav: $200 000 i «omsettelige amerikanske sedler», fire fallskjermer (to hoved- og to reserve), og en tankbil som sto klar i Seattle for å fylle opp flyet for en nonstop flytur til Mexico City.
Flymannskapet formidlet Coopers krav til myndighetene, og flyselskapets president godkjente full etterlevelse. I løpet av de neste timene sirklet flyet over Puget Sound, og ga nok tid til at FBI og Seattle-politiet kunne samle løsepengene og fallskjermene. I løpet av denne tiden ble passasjerene fortalt at flyet var forsinket på grunn av et «mindre mekanisk problem.» Uvitende om dramaet som utspilte seg, forble de rolige.
Kravet ble oppfylt
Ved landing på Seattle-Tacoma flyplass ble Coopers krav oppfylt. Han tillot de 36 passasjerene og to flyvertinner å gå av i bytte mot løsepengene og fallskjermene. Piloten, førstestyrmannen, flyingeniøren og en flyvertinne, Tina Mucklow, ble værende om bord mens Cooper dirigerte flyet mot Mexico City.
Da Boeing 727, med sin karakteristiske bakre trapp, tok av igjen, instruerte Cooper flymannskapet om å forbli i cockpiten med døren lukket. Han detaljerte en presis flyrute: fly på en minimumshøyde på 10 000 fot, opprettholde en hastighet på mindre enn 150 knop, holde landingshjulene utplassert i startposisjon, og vingeflapper på 15 grader.
Hoppet i fallskjerm
Omtrent 30 minutter etter avgang, et sted over de tette skogene i Pacific Northwest, tok Cooper på seg en av fallskjermene, festet løsepengene til seg, og senket den bakre trappen. Mot den hylende vinden og iskalde temperaturer hoppet han ut i den bekmørke natten, og forsvant inn i legenden.
Etterspillet etter Coopers dristige flukt var en massiv menneskejakt som strakte seg over flere tiår. Til tross for omfattende søk av FBI-agenter, lokal rettshåndhevelse og til og med militæret, ble ingen definitive spor av Cooper eller pengene funnet umiddelbart etterpå. FBIs etterforskning, kodenavnet NORJAK (Northwest Hijacking), intervjuet hundrevis av potensielle mistenkte og vurderte mange teorier, men klarte ikke å identifisere Cooper.
Flere teorier og ledetråder
Flere fristende ledetråder har dukket opp gjennom årene. I 1980 fant en åtte år gammel gutt ved navn Brian Ingram $5 800 i forfalte $20 sedler langs Columbia River, nær Vancouver, Washington. Serienumrene matchet de til løsepengene, og gjenopplivet offentlig interesse og spekulasjoner om Coopers skjebne.
Teoriene om Coopers identitet og skjebne florerer. Noen tror han døde i hoppet, overvunnet av den barske villmarken og elementene. Terrenget Cooper hoppet inn i var nådeløst, fylt med tette skoger, ulendt terreng og farlige elver. Overlevelse ville krevd eksepsjonelle ferdigheter og en stor porsjon flaks.
Teorier
- Richard Floyd McCoy Jr.: En tidligere Green Beret og erfaren fallskjermhopper, McCoy kapret et fly i 1972 ved hjelp av metoder som var slående like til Coopers. Men McCoy var i Las Vegas dagen etter Coopers kapring, så dermed svekkes teorien betraktelig.
- Kenneth Christiansen: En tidligere fallskjermjeger og Northwest Airlines-ansatt, Christiansen ble ansett som en mistenkt etter at broren kom med indirekte bevis. FBI fant imidlertid ikke saken overbevisende nok til å forfølge videre.
- Robert Rackstraw: En Vietnamkrigsveteran med en uklar fortid og ekspertise i eksplosiver og fallskjermhopping. Gravejournalist Tom Colbert brukte år på å bygge en sak mot ham, men FBI avviste til slutt Rackstraw på grunn av mangel på direkte bevis.
Til tross for mange mistenkte og perioder med ny etterforskning, forblir D.B. Coopers identitet et av de største uløste mysteriene i FBI-historien. Saken ble formelt avsluttet i 2016 etter 45 år med endeløs jakt, men den fortsetter å fange offentlighetens interesse.
D.B. Coopers dristighet og gåten om hans skjebne har gitt han en plass i evigheten. Bildet av en mann som rolig nipper til en bourbon og soda før han hopper inn i det ukjente med en formue festet til ryggen, forblir et symbol på både dristighet og mysterium.
