Dette er en av de mest kjente true crime sakene i amerikansk historie. Spørsmålene er fortsatt mange rundt den kriminelle etterforskningen av The Boston Strangler. Var det virkelig Albert DeSalvo som begikk drapene på 13 kvinner i Boston-området mellom 1962 og 1964, slik han tilstod, eller var det flere gjerningsmenn, slik mange etterforskere fortsatt hevder i dag? Flere av momentene i saken har vist seg å være særdeles misvisende, som f.eks kallenavnet, The Boston Strangler.
Det velkjente kallenavnet er misvisende av flere grunner. Et av ofrene ble stukket med kniv, mens en annen ble både stukket og kvalt. Et annet offer døde av hjerteinfarkt. Ikke alle drapene skjedde faktisk i Boston – en viktig grunn til at mange hevder at det var mer enn én morder.
The Boston Strangler
Det vi vet er at mellom 14. juni 1962 og 4. januar 1964 ble minst 13 kvinner drept i sine egne hjem, de fleste av dem kvalt og seksuelt misbrukt. På tidspunktet for drapene ble to andre drap antatt å være utført av samme morder eller mordere, men senere ble det funnet at de ikke hadde noen sammenheng.
I alle drapene var det ingen tegn til innbrudd, noe som førte til at myndighetene konkluderte med at kvinnene frivillig slapp morderen inn i hjemmene sine, muligens fordi de allerede kjente ham.
De fleste kvinnene ble kvalt med gjenstander de hadde tilgjengelig, vanligvis nylonstrømper. Drapene fikk betydelig medieoppmerksomhet, noe som gjorde situasjonen enda mer skremmende. Kvinner over hele Boston-området var redde for å bli angrepet av kveleren.
Desperate forsøk
Faktisk var myndighetene så desperate etter å løse saken at Massachusetts’ justisminister Edward Brooke hentet inn en såkalt synsk person som hevdet å kunne se fakta om en person, eller en hendelse, ved å berøre tilknyttede gjenstander. Alt for å forsøke å få løst drapssakene.
Den synske het Peter Hurkos. Han erklærte at drapene var utført av én person og ga en svært detaljert beskrivelse av den han mente var morderen. Beskrivelsene stemte til slutt ikke overens med hvordan den mistenkte Albert DeSalvo så ut, eller noen andre mistenkte av drapene.
Gjennombruddet
Som med flere andre drapssaker opp gjennom historien, kom gjennombruddet i Boston Strangler etterforskningen som et resultat av en tilsynelatende ikke relatert forbrytelse.
Den 27. oktober trengte en mann seg inn i hjemmet til en ung kvinne. Han påsto han var detektiv, men den gang ei. Han bandt henne fast, begikk seksuelt overgrep mot henne og forlot henne brått etter å ha sagt- «Unnskyld». Offerets beskrivelse av angriperen førte politiet til Albert DeSalvo.
Etter pågripelsen og publiseringen av bildet, trådte flere kvinnelige ofre frem for å identifisere ham som angriperen. Først etter pågripelsen tilsto DeSalvo, først til en medfange, at han var The Boston Strangler. Endelig hadde kveleren et ansikt.
Tilståelsen
Detaljene i DeSalvos tilståelser stemte overens med flere aspekter ved åstedene som aldri hadde blitt offentliggjort. Likevel inneholdt hans påstander også inkonsekvenser. Til slutt ble bevisene ansett som for usikre til å brukes i retten, og DeSalvo ble kun tiltalt for tidligere ran og seksuelle overgrep der han beviselig hadde vært involvert.
Som gjerningsmannen bak disse tidligere forbrytelsene fikk DeSalvo fargerike kallenavn som «The Green Man» og «The Measuring Man». Disse kallenavnene ble lagt til den stadig voksende listen over fraser knyttet til Boston Strangler saken.
Fengslingen
Den 9. januar 1967 ble DeSalvo dømt til livsvarig fengsel for sine tidligere forbrytelser, ran og voldtekt. Måneden etter rømte han sammen med to andre innsatte fra Bridgewater State Hospital, en institusjon for sinnslidende kriminelle.
Han holdt ikke lenge og DeSalvo overga seg etter bare én dag. En lapp som ble etterlatt på DeSalvos køye, sa at han hadde rømt for å få oppmerksomhet rundt forholdene der fangene ble holdt.
Drapet
Etter pågripelsen ble DeSalvo overført til Walpole State Prison, der han ble til november 1973. En dag ringte han Dr. Ames Robey, en rettsmedisinsk psykiater. DeSalvo ville prate med han umiddelbart og ba ham ta med seg en reporter.
Dessverre skjedde det som ikke skulle skje. DeSalvo ble funnet stukket i hjel i cellen sin midt på natten. Dr. Robey trodde at DeSalvo ble drept fordi han var i ferd med å avsløre sannheten om Boston Strangler drapene.
Morder eller ikke?
I årene etterpå hevdet personer som Dr. Robey og Casey Sherman, nevøen til det siste offeret til The Boston Strangler, Mary Sullivan, at Albert DeSalvo ikke var den virkelige morderen. De tror at DeSalvo fabrikkerte tilståelsene sine, muligens for å sikre bok- og filmavtaler for å kunne forsørge familien sin.
I årene etter DeSalvos død, har myndighetene to ganger gravd opp liket hans for å utføre ytterligere DNA-testing. I 2013 ble det kunngjort at DeSalvos DNA var en «nær sikker match» med DNA funnet på åstedet til drapet på Mary Sullivan.
For noen satte dette DNA-beviset endelig en sluttstrek for identiteten til The Boston Strangler. For andre er det bare enda et punkt i den lange rekken av merkeligheter og motstridende opplysninger som omgir denne saken.
Med DeSalvos, og andre sentrale personers, død, kan sannheten bak en av Amerikas mest beryktede seriemordere forbli uløst.
