Norge har en begrenset, men interessant fauna når det gjelder krypdyr. Selv om vi ikke har et stort antall arter, er de som finnes, veltilpasset de norske klimatiske forholdene. La oss ta en nærmere titt på ormene og slangene som finnes i Norge.
Hoggorm (Vipera berus)
Hoggormen, også kjent som vanlig huggorm, er Norges eneste giftige slange. Den er vidt utbredt over hele landet, fra kyst til fjell. Hoggormen kan variere mye i farge, fra grå eller brun til nesten svart. Den mest karakteristiske kjennetegnet er et mørkt sikksakkmønster langs ryggen. Hoggormen er giftig, men dens bitt er sjelden dødelig for mennesker. De fleste bitt forekommer om våren og sommeren når hoggormen er mest aktiv.
Buorm (Natrix natrix)
Buormen er en ufarlig slange som kan bli opp til 1,5 meter lang. Den er lett å kjenne igjen på grunn av sine karakteristiske gule eller hvite nakkeflekker. Buormen er sjelden i Norge og finnes hovedsakelig i sørøstlige deler av landet. Den er ikke giftig og er kjent for sin evne til å svømme godt, ofte sett i nærheten av vann.
Slettsnok (Coronella austriaca)
Slettsnoken er en annen ikke-giftig slange som er enda sjeldnere enn buormen i Norge. Den kan bli opp til 80 cm lang og har en jevn brun eller grå farge med små mørke flekker. Slettsnoken er nattaktiv og kan være vanskelig å få øye på. Den foretrekker varme og tørre habitater, som lyngheier og solfylte skogkanter.
Firfisler og andre øgler
Selv om de ikke er slanger, er det verdt å nevne de to firfisleartene som finnes i Norge: stålormen (Anguis fragilis) og nordfirfisle (Zootoca vivipara).
- Stålormen er en beinløs øgle som ofte forveksles med en slange. Den har en glatt, skinnende kropp som kan variere i farge fra brun til grå. Stålormen er ufarlig og spiser hovedsakelig små virvelløse dyr.
- Nordfirfislen er den eneste øglen i Norge som føder levende unger. Den finnes over store deler av landet, også i fjellområder. Nordfirfislen har en brun eller grå kropp med mørke flekker og striper.
Bevaring og betydning
Slangene og firfislene i Norge spiller viktige roller i økosystemet. De hjelper til med å kontrollere bestander av gnagere og insekter. Det er viktig å bevare deres naturlige habitater og beskytte dem mot unødvendig frykt og utryddelse. Hoggormen, til tross for sitt rykte, bidrar også til balansen i naturen.
Hva gjør du hvis du møter en slange?
Om du møter en slange i Norge, er det viktig å holde seg rolig. De fleste slanger vil prøve å unnslippe hvis de føler seg truet. Hoggormen biter kun hvis den føler seg presset eller truet, så hold avstand og la den være i fred. Hvis du blir bitt, bør du oppsøke lege for råd og behandling.
Konklusjon
Selv om Norge ikke har mange slangearter, har vi en interessant og variert fauna av både slanger og øgler. Fra den giftige hoggormen til den sjeldne slettsnoken, er disse krypdyrene fascinerende og viktige deler av vårt naturlige miljø. Bevaring og respekt for disse artene er essensielt for å opprettholde balansen i våre økosystemer.
Verdens giftigste slanger
På verdensbasis finnes det en rekke slanger som er betydelig mer giftige enn hoggormen. Blant de mest giftige er den innlands taipan (Oxyuranus microlepidotus), også kjent som «fierce snake» eller «small-scaled snake,» som har den mest potente giften av alle slanger. En enkelt bit kan inneholde nok gift til å drepe hundre mennesker.
Andre svært giftige slanger inkluderer kysttaipan (Oxyuranus scutellatus), svart mamba (Dendroaspis polylepis), og kongekobra (Ophiophagus hannah). Kysttaipanen er kjent for sin aggressive natur og raske bitt, mens svart mamba er fryktet for sin hastighet og dødelighet. Kongekobraen, verdens lengste giftslange, kan reise seg og se et menneske i øynene når den føler seg truet. Disse slangene lever hovedsakelig i tropiske og subtropiske områder, og deres gift inneholder kraftige neurotoksiner som kan lamme og drepe byttedyr på kort tid. Tross deres farlighet, spiller de en viktig rolle i økosystemene ved å kontrollere bestander av små pattedyr og andre byttedyr.
